På Søbstadklubben er det hogd bilder i berget, og det er lett å kjenne igjen hva mange av bildene forestiller: Hvaler, båter og fugler. Men hva bildene egentlig handler om, og hvilke ritualer som har foregått her, kan vi bare ane, vi vet det ikke. Her holdt et helt fremmed folk til. På tvers av tusenvis av år snakker bildene direkte til oss moderne mennesker.
Livsnerver hogd i stein
Helleristninger er livsnerver hogd i stein. Feltet på Søbstad inneholder 17 tegn/symbol. Ristningsfeltet ble oppdaget for 30 år siden. Her har breelva på slutten av istida for ca. 10 000 år siden forma jettegryter. Da iskappa smelta og landet hevet seg, steg de bølgende berga fram. Folk la merke til disse blankpolerte formasjonene. Kanskje kjentes maktene de trodde på, nær i denne naturkatedralen? Enkelte slike monumenter som naturen selv har skapt, har blitt hellige steder. Ristningene kan ha blitt hogd her nettopp fordi berget var hellig.
Hvalene på Søbstadklubben
Hvis ristningene ble hogd på fjære sjø, ville hvalene, våte og glinsende i sollyset, ha lekt mellom bølgene risset i berget og bølgene fra sjøen. Folket var sankere, fiskere og fangstfolk. Bildene de har hogd i berget, kalles også for veideristninger. Mange veideristninger avbilder de store pattedyra på land: elg, hjort eller rein. På kysten fra Romsdal til Troms finner vi hyppig det store maritime pattedyret, hvalen. Dyra på veideristningene har trolig blitt jaktet på, men de er samtidig uttrykk for langt mer sammensatte forestillinger. Dyra har vært mangetydige symbol. I tillegg til jakt og mat handler de også om samfunn og tro.
Alderen på ristningene?
Figurene på Søbstad ligger 12, 5 - 16 meter over dagens havnivå. I følge arkeologene gir dette to dateringsmuligheter: Ristningsberga var tørt land en kort periode i eldre steinalder, ca 8500 - 9000 år siden. Deretter steg smeltevannsmengdene raskere enn landet, og la berget under vann igjen. Berga ble på nytt tørt land i yngre steinalder, for ca 5000 år siden.
Mange har hatt fokus på yngre jernalder fordi hvalfigurene opptrer en del steder sammen med figurer som er sikrere plassert i dette tidsrommen, men det finnes forhold på enkelte andre ristningsfelt som gjør at vi ikke skal utelukke den tidligste dateringer, i følge nyere forskning.
Kulturhistorisk synes ikke overgangen fra eldre til yngre steinalder noe markant på våre kanter, men fra eldste til yngste dateringsmulighet er det 4000 år. I løpet av denne tiden skjedde det en betydelig endring i folks redskapsbruk, hvordan de levde, og hva de trodde på. Trolig er det helt forskjellige folk med ulike språk og kulturer. Likeså er det store overganger innen yngre steinalder. Ristningene på Søbstad er helt klart hogd før en jordbrukskultur fikk fast grunn i slutten av yngre steinalder.
Gravrøys og steinring
Ikke langt unna helleristningsfeltet på Søbstad finner du også en gravrøys og en steinring. Disse er langt yngre enn hellerisningene. Skikken med å bygge en steinmarkering over enkelte graver går tilbake til eldre bronsealder (ca 1800 - 1000 år f.Kr). Formen på gravrøysa kan tyde på at den er fra eldre jernalders siste del (200 - 550 e. Kr), men dateringsmetoden regnes som usikker.
Helleristningene på Røsandberget
I 1992 ble det avdekket et nytt helleristningsfelt i Averøy. Helleristingene på Røsandberget er svært vanskelig å få øye på for utrente. Bare under spesielle lysforhold er det mulig å se figurene, som viser både land- og sjøpattedyr. Ristningsberget har et svært forvitra parti, og berget tåler lite. Samlet inntrykk er at helleristningene på Røsandberget er hogd over lengre tid enn på Søbstad. Noen figurer er eldre, andre samtidige og noen kanskje yngre.
Det er ikke merket/opparbeidet sti til området. Det er satt opp skilt ved ristningsfeltet som viser figurene og tolkningene.
Kilde: Øyunn Kleiva, Møre og Romsdal fylke.
Vis bergkunstvett
Helleristninger er freda kulturminner etter kulturloven. Det er ikke lov å gjøre noe som kan skade eller skjemme kulturminnene eller området i nærheten. Her er noen regler:
- Du må ikke forsøke å tydeliggjøre figurene ved å ripe, kritte, måle eller ta avtrykk.
- Du må ikke utsette ristninger, eller berget for fysisk trykk. For eksempel å lene deg på det eller klatre/gå på det.
- Du må ikke bruke ild, for eksempel grille eller brenne bål.
Alt som kan påvirke tilstanden på ristningene, ristningsberget eller området rundt er forbudt.
Stor ferdsel medfører større fare for skade. Derfor er ristningen på Røsand ikke tilrettelagt som turistattraksjon. Vi anbefaler derfor helleristningsfeltet på Søbstad, der det er tilrettelagt og grundig skiltet.
Vis forøvrig respekt for privat eiendom.